Jeg satt selv i tenårene og gjemte apper fordi overvåkinga føltes mer som et fengsel enn som trygghet, og ærlig talt – å jakte på kona di som om hun er en mistenkt tenåring skaper bare en rar maktubalanse. Det som faktisk fungerte på meg var åpne samtaler og tydelige forventninger, mens hemmelig granskning bare lærte meg å lyte bedre og lukke meg mer av. Kanskje prøv å spørre rett ut hva som foregår i stedet for å grave i telefoninnstillingene hennes?